Arkeologisk utgraving på Fiskebrygga

Fra august 2025 og gjennom vinteren følger arkeologer fra Norsk Maritimt Museum gravearbeidene ved Fiskebrygga. Dette innlegget omhandler historien til Fiskebrygga-tomten og de arkeologiske funnene som er gjort så langt i byggegropa.

Innlegget er skrevet av Live Forsetløkken og Hilde Vangstad ved Norsk Maritimt Museum.

Tomten som undersøkes ligger i et sentralt område i gamle Christiania, nemlig halvveis over det som tidligere var (antakeligvis urørt) grunt vann, og halvveis over bryggene tilknyttet «Sadelmakerhølet» som huset fisketorget i Christiania.

Da Christiania ble anlagt i 1624 lå dette området i grunn sjø. Landheving og utfylling av området har gjort tomten til tørt land over et par hundre år, og hele området ble utfylt i forbindelse med anleggelsen av havnebanen i 1905.

I sammenheng med opprettelsen av Christiania by på 1600-tallet, ble det bygget to utstikkerbrygger – nordre- og søndre brygge ut for Rådhusgata og Tollbodgata. Disse ble senere utvidet og endret i flere omganger frem til 1900-tallet.

Tidligere er det gjort arkeologiske undersøkelser i sammenheng med at E18 skulle legges i tunnel. Undersøkelsene påviste flere faser av brygger fra 17-1800-tallet og en liten båt sank eller ble senket før bryggene ble bygd på 1700-tallet. Dette og de andre utgravningene NMM har gjort i Oslo havn kan du lese mer om her: Oslo havn – Norsk Maritimt Museum.

Fra den nordre delen av tomten har vi allerede gjenfunnet mange bygningsrester, både fundamenter tilhørende gamle bygninger som har stått langs Skippergata, bryggefundamenter og rester av et pakkhus. Hva som ligger under de nevnte kulturminnene er fortsatt et mysterium og det gjenstår å se hva som dukker opp i fortsettelsen av de arkeologiske undersøkelsene av tomten.

Konstruksjoner og gjenstander:

De fleste bygningsrestene vi finner er flåter som består av liggende stokker tett i tett - ofte i flere lag. Tømmerflåtene ble benyttet som fundament til bygninger og brygger, slik at disse ikke skulle synke ned i den myke leiren på havnebunnen. Mye av de eldre stående bygningene i Oslo sentrum i dag er fundamentert på nøyaktig samme måte.

Den kanskje mest spennende konstruksjonen vi har så langt er en palisade, eller forsvarsverk, av vertikale stokker som sto tett i tett i en linje, som er banket langt ned i havbunnsleiren. Disse fungerte som en vegg ute i sjøen som hindret skip i å seile for nær Akershus festning.

Det er også funnet rester av en svært godt brukt båt, som med tiden har sunket. Båten som har fått navnet Christiania 1 er en liten, ca 5 meter lang eikebåt som er svært pent lagd og spor av flere reparasjoner viser at den var godt brukt før den havnet på sjøbunnen i Bjørvika kanskje en gang rundt år 1700.

Av gjenstander finner vi mye krittpiper og knuste flasker – noe som viser til en lang tradisjon med fyll og fanteri i området. Likevel dukker det opp finere funn her og der. Blant annet fant vi noe så sjeldent som en gullmynt fra 1722.

Den spesielle gullmynten bærer på en dyster historie. Gullet som er brukt til å prege mynten er fra Vest-Afrika, og denne typen mynter kobles direkte til den transatlantiske slavehandelen.

Det var ikke den vanlige mannen i gata som eide en sånn type mynt. For å sette det i perspektiv så var en sånn mynt månedslønnen til en velstående mann. 

Sannsynligvis var eieren til denne mynten fryktelig frustrert over å ha mistet den i vannet – eller så var hen for full til å ha registrert at det var her den forsvant.

Kontaktpersoner fra Norsk Maritimt Museum:

• Prosjektleder: Hilde Vangstad.
  E-post: hilde.vangstad@marmuseum.no

• Utgravningsleder: Kjetil Bortheim.
  E-post: kjetil.bortheim@marmuseum.no